COSTA RICA 2011

Og så var tiden kommet. Fire mann fra Islandsgjengen var enige om å gjøre noe totalt motsatt av vanlig fluefiske etter ørret. Valget var falt på "big game" fishing i Costa Rica, med muligheter for fisk av et kaliber de fleste bare drømmer om.Etter en litt slitsom reise - med passkontrollen i New York som en tidspropp (flybytte), ble vi hentet på flyplassen i San Jose og kjørt til overnatting.
Vi ble hentet neste morran, og etter et par timer i bil og en time på ferge, ble vi mottatt av vertskapet Thomas og Vigdis i praktfulle omgivelser, med palmer, frukttrær og nydelig utsikt til havet.Etter mat og briefing, bar det ut på sjøen for ettermiddagsfiske. Vi fiska med forskjellig redskap, haspel med boppere (stor), dorging med flue, og dorging med digre 50 punds utstyr og agnfisk av størrelse som hjemme ville gitt god fight på stanga. Og det gikk ikke lenge før det var fisk i båten. Ingen av de store, men tuna, bonito + diverse, ga artige og spennende øyeblikk. Vi var igang.

Det er mørkt kl 18:00, og kvelden på terrassen med prat om dagens fiske, neste dags forventninger og noe godt i glasset, rundet av dagen.

Neste morran i 5-tida ble vi vekket av et gjeng brøleaper som herjet utafor. Og jeg skal love dere at det er lyd i disse krabatene. Kl 7 var det frokost og deretter rett utpå for nye opplevelser. Vi dorger et godt stykke utpå rundt noen øyer og klipper med harde strømmer hvor mye fisk holder til. Etter en del dorging med div bonito på fluedorg, sparker det til på en av de store stengene. Snella hyler og snøret renner ut uten særlig motstand. Denne fasen er viktig for at fisken skal rekke å ta skikkelig. Så er det full brems og sveiving. Og den sitter. Og for noen krefter. Det hyler i snella som jeg sjelden har hørt, og etter mye gi og ta, havner en flott Jacks i båten. 12 - 14 kg. Etter bilder hvor smilet bare stoppes av øra, er det uti igjen med fisken. Ajajajaj for en opplevelse. Her var det krefter som var utrolige.
En dag skulle vi langt utpå havet for å prøve oss på de helt store, marlin, sailfish m.v. Vel fremme rigges stengene med agn og deretter venting. Vi ser bl.a. hai med den karakteristiske ryggfinna som skjærer vannet samt stimer med div annet. Og så - endelig skjer det noe. Det knurrer i den ene snella hvor snøret renner ut. Etter råd fra guiden kommer oppstramming og sveiving. Og den sitter. Langt utpå kommer den opp - en skikkelig sailfsh i all sin prakt. Det går på sporen bortover, hopper,spruter og herjer med snella som virkelig får gjennomgå. Etter lang fight, hvor fisken har gått ned, blir den pumpet opp og en herlig sailfish glir inn til båtsida hvor guiden får tak i spydet og holder. Det er med ærefrykt jeg tar tak i spydet og holder min første sailfish i et jerngrep. Guiden, som henger over ripa ved siden av meg antyder 90 - 100 pund eller 40 - 45 kg. En utrolig opplevelse for oss som stort sett er vant til å fighte halvkilos ørret hjemme. Kreftene i slik fisk er utrolige. Snellebremsen er stramma så hardt at det så vidt er mulig å dra det av snella med håndkraft. Allikevel drar fisken det ut hundrevis av meter så det skriker i snella. Utrolig.

Tida fyker og siste formiddag med fiske er igang. Vi ligger rundt klippene i strømmen. Bonito m.v. gir innimellom herlige utras på fluedorging samt at de tunge stengene innimellom også gir fangst, bl.a. en type makrell (5-6kg) med gap som ei gjedde og andre mer eller mindre heftige rariteter. Så dunker det skikkelig til igjen. Vanlig prosedyre, utras, oppstramming, sveiving. Jeg sveiver som en gal, men det slipper (tror jeg). Plutselig hopper det en diger Rooster like ved båten og guiden skriker .....SVEIV...Fisken har svømt mot båten og jeg får etterhvert kontakt med dyret. Og for noen krefter. Svetten renne og fisken herjer med både meg og redskap. Det er vanvittige krefter i utrasene, men etter ca 20 minutter har vi den i båten. En fantastisk Rooster, med en skikkelig "hanekam" og i flg. guiden 25 - 30kg. Oh hellige jeremias for en avslutningsdag.

En utrolig tur med opplevelser i kø. Siste kvelden ble vi hentet og kjørt inn i jungelen. Vel fremme på veier hvor biler uten firehjulstrekk ikke ville hatt en sjangs, var det i mørket rigget til med bord og mat, bål og lys fra fakler som kastet et trolsk lys rund oss. Et godt måltid med godt drikke ble rundet av med en liten spasertur i jungelen hvor nattens lyder var igang. Artig opplevelse.
All honnør til vertskapet som virkelig sto på for at vi hele tida skulle nyte oppholdet. Thomas som skipper og Vigdis som co-skipper og ansvarlig for forpleiningen. Nydelig mat i nydelige omgivelser. Hjertelig takk til dere begge. Bli ikke overrasket om dere ser oss igjen.

Hjemreisa forbigås i stillhet. Lang og tung med reiserute San Jose - Toronto - London - Oslo.

Takker så mye for turen og alle opplevelsene gutter. For noen av oss ser vi fram mot sommeren og en innbooket tur til Finnmarksvidda.

Se bildene her