ØSTMARKA JUNI 11

Pinsa kom med drittvær, men værdamene lovet bedre etterhvert. Det var bare å pakke sammen det vanlige å dra seg innover fredag. Første kvelden var regnfull og tung, så jeg holdt meg stort sett i ro med klargjøring av stenger og utstyr. Litt prøving blei det jo, men småabbor på flue er ikke det store. Utover lørdag blei det noe bedring, så jeg dro innover til et tjern innpå åsen som tidligere hadde gitt fin fisk. Og dette skulle bli et godt valg.
Vel fremme blei det å roe ned å se etter vak, men i det "tunge" været var det veldig sparsom vaking så det blei blindfiske. Jeg valgte ei nymphe - montana - på fortommen da denne tidligere har vært veldig bra. Etter litt kasting, satt en minstemålørret på flua. Med beskjed om hente bestemor, gikk den ut igjen. Litt etter dro det plutselig til så snøret feide ut gjennom stangringene. Oj oj oj - dette var andre boller. Rolig, rolig sa jeg til meg sjøl men det var ikke lett da gærningen herja skikkelig med både snelle og stang. Den blei kjørt utpå og gikk denne gang heldigvis ikke inn i myra. De har nemlig en lei tendens til akkurat det. Etter en del spruting og plasking og tunge utras, glei den omsider i hoven. Der satt jeg på kne på myrkanten og beundret en rund prikkete ørret av beste merke. Vekta?? Tett opp mot kiloen.
Helga var reddet og nok en gang hadde Østmarka markert seg.