Etter fjorårets kansellering, var det virkelig maks å komme tilbake i år - Tobben, Vidar og jeg. Det var lenge en viss usikkerhet, men vi tok sjansen. Hyggelig også å treffe Hodda som nå var ansvarlig for fordeling av soner og fiske.
Vår gode engelske venn Andrew (Andy) var på plass og rapporterte om godt fiske. Starten ble topp for Tobben da vi trakk hans yndlingssted Brotafloi på begge sider. Jeg valgte motsatt side og når alle etter endt økt kunne melde om ørreter på + - 1,5kg , var skuldrene senket. Tobben hadde en dag tak i et skikkelig beist som selvfølgelig ble mistet, og når flua ble sjekket etterpå, var den totalt vridd ut av vanlige proposjoner. Evig eies kun det tapte.
På vei opp til en favorittplass, stanser jeg alltid for å prøve et sted der elva smalner inn og skaper litt mer strøm. Litt vrien baksleng medfører svitchkast og 8 - 10 meter fyker ut. Så kommer trekket i snøret og tilslaget sitter. Det blir gi og ta - hopping og plasking før den glir i hoven. En skikkelig plugg som passerer 2kg. Jeg lar den ligge litt i hoven og ser at gjellene jobber greit, og et lite dytt i sporen sender den tilbake til sin standplass. Og jeg vet hvor det er.
Vel oppe hos Vidar og Tobben, har de også hatt kontakt. Vidar kjører en fin fisk som jeg filmer fighten og inn i hoven.
Og slik går no dagan. Vi hadde flotte fighter med flotte fisker og jeg laget ny pers med fem over 2kg. 2,6 som størst, noe også Tobben tangerte. En del ble også satt tilbake, for min del særlig de over 2kg.
Årets kokk på fiskehuset var en matkunstner som gjorde hvert måltid til en fest. Jeg feiret nesten som vanlig min bursdag der oppe, og kjøkkenpersonalet stilte opp med skikkelig bløtkake med lys og full pakke. Man kan bli rørt av mindre. Veldig hyggelig.
Så får vi se hva 2022 skal bli til.
Øivind
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar