Våren kom tidlig iår, og proposjonalt med at isen forsvant fra vannene, steg rykningene i kastearmen og flueboksene ble etterfylt med mer eller mindre giftige kreasjoner.
20 april regnet jeg med at fisken hadde rukket å akklimatisere seg litt etter isgang. Fluestanga, div utstyr og en matbit (samt selvfølgelig kaffekjelen) ble pakket i sekken og innover bar det. Jeg hadde noen småtjern i kikkerten denne dagen, og vel framme var det å roe seg ned og observere om og hvor det var vaking på gang. Dette var det sparsomt med, så jeg valgte å starte med nymphe. Ikke uvanlig det.
Etter litt forsiktig vassing i myra og kasting langs myrkantene, skjer det som vi fluefiskere venter på gjennom en lang vinter. Snøret dras ned og jeg strammer opp med et forsiktig tilslag. Årets første sitter. En herlig 300 grammer beundres. Jeg takker for opplevelsen og lar den gli tilbake til sin verden med en hilsen om at vi ses en annen gang.
Etter bålkaffe og å nyte roen, startet en ny runde. Og dagen var ikke over. Helt i myrkanten ble en nymphegodbit for fristende for en sulten krabat. Og denne var sprekere og større enn førstemann. Etter litt spruting og plasking på stram line, gikk den i håven. En vakker 450 grammer med røde og svarte prikker. Også denne fikk friheten med beskjed om å spise godt.
En herlig dag med bålkaffe, fiskelukt av fingrene og fuglesang gir ro i sjela.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar