CUBA 2014

Og så skulle årets høydepunkt hva gjelder fisketur gå av stabelen. CUBA CAYO CRUZ - med fiske etter bonefish, barracuda mv var igang. Jeg, Flemming (XXL), Rune og Bent var på fisktur.
Lang tur med flybytte i Paris og deretter 10 timer over til Havana. Etter mange og lange køer i passkontroll mv, var vi endelig ute av terminalen og på vei til et døgns avslapping i Havana. Neste dag tok vi innlandsfly til Cayo Coco, så en drøy time i buss før vi trillet inn foran fiskehotellet i landsbyen Brasil. Velkomstdrinken Mohito smakte herlig før vi gikk til infomøte og å treffe våre guider. Hele gruppa besto av oss 4 fra Norge, 2 tyskere og 6 amerikanere/canadiere. Det cubanske kjøkken er ikke akkurat verdensberømt, men maten smakte godt etter den lange turen.

Neste morgen kl halv 6 var det vekking (hver dag) og bussavgang 1 t seinere ut til båter og ventende guider. En busstur på over 1 t hver vei som etterhvert ble kjedelig. Vi var 2 fiskere i hver båt + guiden. Med 40 hk i baken gikk det virkelig unna utover til første fiskested. Spenningen suste i kroppen. Vi fisket på grunner med mye vading og speiding etter fisk. Aldri blindfiske. Det var vanskelig for meg å se fisk til å begynne med, men guiden hadde virkelig oversikt. Plutselig peker han og en bonefish nærmer seg. Men i min iver ble fisken skremt nesten ut av vannet. Jeg måtte roe ned og på neste forsøk skrek guiden "strike" og jeg dro i snøret og kjente motstand. Og her var det virkelig motstand. Det raste ut og aldri har jeg sett backing så fort på kjøring av fisk. Fantastiske krefter, men den satt og etter mye sprell, hadde guiden tak. Min første bonefish - 1,5kg - var tatt. HERLIG. Etter bilder og beundring av sølvblank dynamitt, ble den satt tilbake.

Dagen etter fikk jeg en ny opplevelse da en 10 kilos barracuda tok flua og raste ut. Det gikk så fort at jeg ikke rakk å fjerne fingra fra snella. De fikk skikkelig juling og jeg har fremdeles svimerke etter snøret på en finger. Den dundra og herjet med redskapen med nesten 100m backing ute og etter en del spruting og hopping med hele fisken over vannet, glapp dessverre flua. You get some, you loose some.

Vår guide var ekspert på å se fisken på god avstand der han sto på en platting bak i båten og staket fremover på grunna. Og etter hvert tok jeg en del bonefish - den største på ca 4 kg. Den tømte snella for over 100m bacing uten sjangs for meg å holde igjen. Heldigvis kjørte den seg fast i mangroverøtter så guiden løp bortover grunna, fikk løsnet fisken slik at jeg kunne sveive inn. Fisken var kjørt, og kom om enn motvillig, nærmere. Guiden kunne til slutt ta tak og 4 kg sølvblank torpedo
kunne avbildes.

Dagen etter skulle bli et høydepunkt for min fiskekompis i båten. En Permit ble observert, og det var hans tur til å fiske. Dette er en uhyre vanskelig fisk å kroke, meget sky. Han la ut et godt kast foran fisken som kom nærmere og gapte. "Strike" skrek guiden, og den satt. og ut gikk den, uten mulighet til å holde igjen. Til slutt ble den tatt flere hundre meter fra der den ble kroket. En flott Permit på 6-7 kg. På hele gruppa ble det kun tatt 3 permit på turen så dette ble regnet som en prestisjefangst.

Etter opptelling av guiden etter fiskeslutt, hadde jeg 31 bonefish, mistet en barracuda og prøvd meg på kasting på permit. Fantastiske opplevelser. 100 m backing fant jeg ut var for lite, så på en eventuell ny tur må minst 200 m  på snella iflg guiden.
I båten hadde vi hver oss seks flasker drikke samt lunsh hver dag. Og drikke trengtes i 30 gr varme.

Etter hver fiskedag vanket det en kald øl eller to (eller drink) ved tilbakekomst før middag. Og etter middag var det prating og juging om dagens opplevelser over kaldt drikke, og mellom kl 9 og 10 varslet Ole Lukkøye sin ankomst og bingen ventet. Neste morgen halv seks var det ingen bønn.

Siste kvelden var det festmiddag med hel grillet gris på menyen. Herlig mat med tilbehør.

Så gikk turen tilbake til Havana for to dagers opphold. En herlig by med mange severdigheter. Bl.a kryr det av biler fra 50-tallet og jeg kjøpte en rundtur i byen med en 1956 modell chevrolet bel air cabriolet. Flott opplevelse. Spasering i gamlebyens trange gater med yrende folkeliv var også spennende, men svært lite å kjøpe. Mye turistjuggel her som andre steder.

Turen hjem ble lang via Paris. Men en tur med utrolige opplevelser både av det å se Cuba samt fiske.

Som gutta sa til meg som førstereisgutt etterpå   ; du kommer nok tilbake. Så får vi se............


Flere bilder her

Øivind

ØSTMARKA SEPT 2014

Denne gang hadde jeg avtalt tur med 2 av barnebarna - Mads og Kevin - om en tur i marka. Været var topp og innover bar det med sekker og utstyr, fiskeutstyr, kaffekjele og pølser.

Vel framme ble båten satt ut og en fin rotur innover vannet ble det. Ved leirplassen ble det samlet ved til bålet slik at dette var klargjort. Fiskeutstyret ble montert og så skulle fisken til pers. Men det er som kjent ikke bare å hente disse selv om det ikke manglet på aktivitet.

Etter vel en times iherdige forsøk, var det fremdeles ikke fangst i båten. Gutta ville starte bålet og grille pølser, så da var bare å følge oppfordringen. En fyrstikk er selvfølgelig nok til å tenne bålet (Monsen-metoden) og snart putret kaffen. Da kjelen skulle tas av, glapp taket og kjelen hvelvet. Shit happens. Ny kjelepåfyll ble satt over mens gutta grilla pølser. Herlig med mat i slike omgivelser.

Så skulle det fiskes igjen. Og denne gang smalt det til. Ei flott gjedde herjet med utstyret, dro ut, spruta og plaska, men måtte til slutt gi tapt. Ca 2,5 kg dynamitt skulle bli middag. Bortsett fra en liten abbor litt seinere, var det stille og klokka tilsa at hjemturen måtte tas.

En fin tur gutter som frister til flere.

Farfar

OSLOFJORDEN

En flott septemberdag avtalte jeg og en av fiskekompisene en tur på sjøen.

Mat og kaffe samt div utstyr ble pakket, og så bar det utpå i litt morgenskodde. Denne forsvant som meldt utpå formiddagen da sola brøt gjennom. Stenger ble rigget og uti med redskapen. Det gikk ikke lang tid før den første makrellen gikk på. En virkelig sprek krabat som ikke ville i håven uten fight. Og høstmakrell borti kiloen er spreke saker. Men inn kom den - feit og fin.

Vi så også fisk som vaket og hoppet, noe vi regnet med var sjøørret. Og ikke lenge etter gikk det hardt på stanga til Dag. Det dro ut snøre men så var det stopp. Det ble prøvd med list og og div triks, men den hadde kjørt seg fast i bånn og slitt seg. Synd, da vi regnet med at dette nok var en fin ørret. Men sånn er det bare - you get some, you loose some.
Etter flere flotte makreller i bøtta, var det tid for mat og kaffe. Vi fant en hyggelig plass på land og slappet av i sola. Herlig hvor godt kaffen smaker ute på denne måten.

Men utpå måtte vi etterhvert og nye makreller ble tatt. Flotte fisker mellom 1/2 og 1 kg. Du verden hvor godt det smaker med nystekt makrell, agurksalat, rømme og pottit.

Flott tur Dag. Tar gjerne en reprise.

ØSTMARKA AUG 2014

På grunn av diverse andre turer er det en stund siden Østmarka ble besøkt. Etter avtale med Inger, som liker å fiske men ennå ikke har fått fisk, dro vi innover i ganske så fint vær mellom bygene. Vel framme rigget vi oss til med å klargjøre kaffebålet og å sette sammen stengene.
Kastingen gikk fint for Inger, men bittet var ikke bra i vindstille og sol. Men etter en stund skjer det vi begge har ventet og håpet på. Stangtoppen nikker, og Inger sveiver febrilsk. Et herlig øyeblikk da hennes første fisk  på stang (abbor) sveives inn i båten. Gleden er stor og smilet stoppes nesten bare av ørene.

Abbortassen ble behørig beundret for deretter å bli sendt hjem med beskjed om å hente bestemor. Etter dette ble det stille.
Etter en stund fristet det med en matbit, så bålet ble tent og kaffelars hengt over. Det putret snart under lokket og kaffelukt fra bålkaffe er "berre lækkert". Vi nyter mat, kaffe og stillheten.

Utpå dagen begynte det å skye over med litt torden i det fjerne. Vi pakker og fisker oss nedover vannet. Så skjer det igjen. Inger jubler da det skurrer litt i snella og etter diverse instrukser fra meg, går en virkelig fin abbor i håven. En flott matfisk 300 - 400 gr er berget.

Vi juble begge over øyeblikket. Inger gliser, og det er belønning god nok for meg som tidligere har lovet at fisk på stang skal det bli. Jeg puster lettet.
Men så skulle det bli min tur, og da stanga virkelig krøller seg, tenker jeg - ei brukbar gjedde. Det blir litt gi og ta med knurring fra snella og stangtopp som stadig vil ned i vannet. Så dukker den opp mot overflaten, og jeg ser at det er ei purke av en abbor. Har virkelig den første abbortassen hentet bestemor? Sikkert ny pers for meg og kjøringen blir straks mer forsiktig. Denne skulle berges. Etter sprut og plask, bikker den over på siden og går i håven.

Fangsten beundres og veies til 1,2 kg. Ny pers med suveren margin.

Etter dette hører vi at tordenen er kommet nærmere, så vi gir oss. En perfekt dag for begge, bålkaffe, Inger;s første på stang og ny pers for meg er nesten mer enn forventet.

Takk for en herlig tur Inger


Flere bilder her

FINNMARK 2014

Og så ble det ny tur til Finnmark, til dette herlige området med gode fiskevann i alle himmelretninger. I vår basecamp, gamma, hadde det noen uker tidligere vært en ulykke da et gassboksbytte innendørs hadde medført en eksplosjon og brann med alvorlige brannskader på en person som måtte hentes ut med helikopter. Men vårt vertskap hadde gjort en god jobb med reparasjon og rydding. Moral: Bytte av gassboks SKAL skje utendørs.

To av gutta startet denne gang turen med en tre dagers fottur på vidda. Vi andre to tok den tradisjonelle turen med ATV innover. Avtalen med de andre var å hente disse med båt helt sør i vannet (hvis været tillot båttur). Dette gikk bra og dagen ble tilbrakt innover et vassdrag hvor vi tidligere hadde tatt kilosrøyer. Været de første dagene var varme, så røya var lite samarbeidsvillig. Men noen matfisker + - halvkiloen ble det jo.

På grunn av et kranglete kne, droppet jeg en dag turen innover til noen vann og satset på litt dorging fra båten etter røya. Etter noen runder dro det til i stanga og snella knurra. Kjøringen gikk som den skulle, og etter gi og ta på snøret, gikk en fin røye på 7-8hg i hoven. Det samme skjedde en stund etter. To flotte matfisker ble gjort opp og saltet.

Varmen gikk etter noen dager over til surt østavær og temp rundt 10gr. Vårt håp nå var at dette skulle medføre bedre bitt, og det hjalp noe. Vi fikk flere - både ørret og røye dagen etter. Med mine to fra dagen før, ble det et herlig fiskemåltid i kveldinga.
Den siste dagen ville vi satse på et vann vi ikke tidligere hadde vært. Landskapet innover er ganske flatt med få holdepunkter i terrenget, noe som medførte at vi havnet litt feil til et vann som også var uprøvd. En kjapp hvil med drikke og en strekk i mosen gjorde godt, men fisken måtte jo prøves. Marabakken gikk noen meter ute, og etter noen prøvende kast uten resultat, la jeg flua litt på skrå langs marabakken og da dunka det til.

Ørreten gikk rett til værs med spruting og plasking flere ganger før den ga seg og gled inn i håven. En vakker skapning med røde og sorte prikker på 0,8kg ble beundret. Like etter ble en ny ørret på 0,5kg tatt.
Vi hadde nå en bedre oversikt på hvor vårt egentlige mål for dagen var i terrenget og fant dette ganske raskt. Rykter hadde antydet at her var det muligheter for stor fisk. Men først en matbit og kaffekok.

Dagen gikk uten kjenning av liv på flua og vi var i ferd med å avslutte. Vi pakket sekken og fisket oss nedover vannet da det smalt til på flua til Jens. En real fight hvor redskapen virkelig fikk kjørt seg med plask og sprut. Den ble til slutt håvet og ei feit røye veid til 1,6kg var en herlig avslutning og et flott syn. Gjett om dette vannet skal besøkes igjen.

Kveldene ble tilbrakt ved bålet utenfor gamma med godt i glasset og litt juging fra dagens opplevelser og andre turer

Øivind

Flere bilder her

DREVSJØ JULI 2014

Så ble det enda en tur til området ved Sølensjøen. I motsetning til turen i juni hvor det var nordavind og snøbyger, hadde gradestokken denne gang trøbbel med å komme ned til 25 pluss. 30-tallet var oftere å se. Med denne varmen ble fisket også tregt. Men vi gjorde som vanlig og startet i elva - Tor med mark og jeg med flue. Og denne gang skulle det vise seg at marken var flua ganske overlegen. Men vi fikk begge fisk og fiskemiddag 4 dager i løpet av uke er jo bra. Noen runder med abu-røken ble det også. Med kald øl osv er varmrøkt harr og ørret skikkelig snadder.
Tor tok noen fine ørretter rundt 1/2kiloen som gav god fight når marken ble fisket dypt.

Siste kvelden rigget vi til et bål utenfor koia så klokka passerte godt midnatt før vi tok kvelden. Nydelig med et bål i kveldsmørket med godt i glasset og røkt fisk.

Neste morran tok vi en økt nedover elva på et området vi ikke tidligere hadde fisket. Og dette gav god uttelling med fin steikeørret fra 2 til 5 hg. Tor med fem på mark og jeg med 3 på flua. Denne økta avsluttet årets siste tur hit opp.

Takker for turen


Flere bilder her

DREVSJØ 2014

Og så var det tur til Drevsjø-området igjen, et område med fantastisk natur og en mengde muligheter for oss med fiskeabstinenser. En sjekk på yr;s langtidsvarsel lovet ikke særlig godt - konstant nordavind og kjølig.

Og slik ble det.  Fisket skulle vise seg å bli tregt, men fire fiskemiddager viste at det ikke var umulig.
Den første morran viste tempen kun 2 grader og bølgene var hvite utpå. Lue og vanter midtsommers er ikke det du lengter etter. Altså ble det start i elva. Som vanlig jeg med flue, Tor med mark. I den vanlige starthølen kjente jeg etterhvert lugg i flua så her ble håpet tent i kulda. Og så satt den. En fin harr - 7hg - ble kjørt pent og gikk etterhvert i håven. I en ny høl dunket det på en flott ørret som tok hardt og gikk rett i været. Den la seg på strømmen, men med list og lempe ble den kjørt tom og gled inn i håven. 6hg og rund og fin. Middagen var sikret.

Etter et par dager løyet vinden så de vanlige plassene ble besøkt fra båt. Men den sure nordavinden var der som en konstant påminnelse om at vantene  var gode å ha. Marken til Tor var lite attraktiv, men flua var ihvertfall litt bedre. Men jammen var fisket tregt. Tor, som var deltager på ljff;s fluefiskekurs, gikk over til finfiske med flue, og hadde flere hugg. Men litt liten erfaring med redskapen gjorde at tilslaget ikke satt. Men neste gang, Tor........!
En fin sik gapte og tok en liten nymphe og ble etter pen kjøring dirigert i håven. 8hg og røykefisken var sikret. Noen harr tok jo marken, så middager ble sikret ved hjelp av flua. Tor mistet også to drøye halvkilos ørretter. Mye stor stein å kjøre seg fast i.

Etter et formiddagsfiske uten et napp, bestemte vi oss for å pakke og reise et døgn tidligere en nødvendig. Vi skal jo opp igjen i midten av juli og da..................
Men en fin tur i en trivelig koie var det. Og med fyr i vedovnen og en nubbe i glasset var det ikke vanskelig å holde varmen.

ISLAND 2014

Så ble en tur til Island og Laxa igjen. Etter noen år med andre turer, ble abstinensen for drøy og jeg, sønnen Vidar og broder;n Tobben tok turen igjen.
Vi ble møtt av strålende vær (+ - 15gr og sol) og milliarder av den berømte islandsknotten.

Været skulle vise seg å gjøre fisket noe tregt - blankt og rolig med lite vind. Vi var en international gjeng som hadde fisket disse dagene med italienere, finner, islendinger, amerikanere og oss. Og om kvelden ble dagens opplevelser diskutert med noe godt i glasset. Ingen språkproblemer i slike settinger.
Det var herlig å skue utover kjente høler hvor vi visste at storfisken var og at vi ganske sikkert skulle matche noen av de. Med matpakke og drikke i sekken var første økta igang og de første prøvende kastene ble gjort. Var det riktig flue? Sto det fisk på de gamle gode plassene? Det gikk heldigvis ikke lenge før ei stang nikka faretruende, og en fin kilosørret ble drillet inn. Etter den vanlige beundringen, ble den satt tilbake med beskjed om å hente bestefar.
Tobben - den luringen - fikk dagen etter tak i en skikkelig slugger. Han, som tidligere var sleggekaster (sluk) var nå en habil fluefisker. Det ble kjøring etter alle kunstens regler med spruting, snellehyl med gi og ta, men etterhvert la ørretten seg over og gled i håven. Den skulle vise seg å bli turens største og bikka 2kg.
Flere flotte fisker rundt 1,5kg ble tatt, noen satt tilbake og noen ble nydelig filet til seinere gode måltider.

En dag hadde vi en artig opplevelse med en bortkommen gåsunge, knapt en uke gammel. Den kom pipende og vaggende i graset. Jeg tok den opp og den roet seg i den varme hånda. Da den ble satt ned igjen og jeg satte meg ned noen meter unna, kom den pipende etter og la seg inntil beina mine. Jeg prøvde å forklare at jeg hverken var pappa eller mamma uten at det hjalp. Den krøp isteden inn buksebenåpningen nede ved ankelen og sovnet der inne i varmen. Men ut måtte den jo etterhvert, og den vagget videre nedover i graset. Det er dessverre en mengde ender og gjess som kommer vekk fra flokken og går en usikker fremtid i møte i en nådeløs natur.
En sein kveld måtte vi også en tur i "heitta pottur". 40 gr i vannet og et glass rødvin på bassengkanten, gjorde dette til en god og rensende opplevelse.

Siste dagen kom og fisket måtte avbrytes tidlig. Men et par timer blei det og jeg og Vidar fikk to fine fisker mens Tobben filmet lit mer action.
Et herlig opphold i en fantastisk elv var over, men jeg er redd det ikke blir siste møte med denne ørretelva.

Takk for turen gutter.

Bilder og video her

ØSTMARKA APRIL 2014

Våren kom tidlig iår, og proposjonalt med at isen forsvant fra vannene, steg rykningene i kastearmen og flueboksene ble etterfylt med mer eller mindre giftige kreasjoner. 20 april regnet jeg med at fisken hadde rukket å akklimatisere seg litt etter isgang. Fluestanga, div utstyr og en matbit (samt selvfølgelig kaffekjelen) ble pakket i sekken og innover bar det. Jeg hadde noen småtjern i kikkerten denne dagen, og vel framme var det å roe seg ned og observere om og hvor det var vaking på gang. Dette var det sparsomt med, så jeg valgte å starte med nymphe. Ikke uvanlig det. Etter litt forsiktig vassing i myra og kasting langs myrkantene, skjer det som vi fluefiskere venter på gjennom en lang vinter. Snøret dras ned og jeg strammer opp med et forsiktig tilslag. Årets første sitter. En herlig 300 grammer beundres. Jeg takker for opplevelsen og lar den gli tilbake til sin verden med en hilsen om at vi ses en annen gang.
Etter bålkaffe og å nyte roen, startet en ny runde. Og dagen var ikke over. Helt i myrkanten ble en nymphegodbit for fristende for en sulten krabat. Og denne var sprekere og større enn førstemann. Etter litt spruting og plasking på stram line, gikk den i håven. En vakker 450 grammer med røde og svarte prikker. Også denne fikk friheten med beskjed om å spise godt.

En herlig dag med bålkaffe, fiskelukt av fingrene og fuglesang gir ro i sjela.

OSLOFJORDEN MARS 2014

Været hadde vært bra noen dager, så en søndag morgen ble en matpakke, kaffe på termos og fluestanga lagt i sekken for en tur i fjorden etter sjøørret. En fin morgen ble krydret med en liten sø som forsiktig ble satt ut igjen med beskjed om å hente bestemor. Det skjedde ikke mer, men en fin morgen var det.
Neste kveld ringte Vidar (sønn): Han skulle i fjorden og lurte på om jeg skulle ut. Jeg hadde jo ikke tenkt det, men jeg var ikke vond å be og en drøy halvtime etter var vi igang med fluestanga. Det var en nydelig kveld med en praktfull solnedgang. Etter noen kast, dro det til hos meg. Jeg skjønte fort at det var torsk på gang, og etter litt fram og tilbake fikk jeg grep over nakken og en fin matfisk på 1,6kg var berget. Vidar knipset og filmet. Dette er jo fine minner.

Etter mer kasting, og når flua var nesten inne ved land, så jeg en diger torsk komme sigende etter flua og gapte. Den bommet, så jeg stoppet inndraget. Da torsken snudde, ga jeg flua et lite drag og denne gang blei det bingo. Den dro ut i en fart som du sjelden opplever med torsk. Fingrene mine fikk faktisk skikkelig juling av snellesveiva, og når snøreknuten raste gjennom toppringen, var det skikkelig tjo og hei. Ikke ofte man kjører torsk langt ute på backingen. Jeg fikk den etterhvert nærmere, men denne karen ville ikke gi ved dørene. Den dro ut igjen så backingen igjen lyste på snella. Men nå merket jeg at den begynte å bli mør og da den gled inn mellom steinene og jeg fikk grep under gjellelokket, var virkelig kvelden reddet. Dette ville bli god mat til bl.a. min kjære mor som elsker fersk fisk. Nye bilder ble knipset underveis og også filmet. Torsk på 4 runde kilo på flue er herlige minner og slett ikke hverdagskost.

Så var det kaffe for å roe ned. Mens jeg sløyde fisk etterpå, tok også Vidar en fin torsk, men denne fikk gå tilbake. Nok er nok.

Flott kveld og flotte opplevelser.