Etter en dag med mildvær og nedbør, opprandt denne fredagen med knallvær og et par kalde grader. Dette måtte benyttes, så jeg fant fram langturskøyter, litt mat i sekken samt pilkeutstyr og satte kurs innover Losbymarka. På Mønevann kom skøytene på og jeg var igang. Sol, fin is og bare velstand. Plutselig kom jeg på at ispiggene lå i sekken, og som så mange andre slo tanken meg at - ja ja, det går sikkert bra. Men heldigvis - fornuften seiret. Jeg stoppet midt utpå og fikk ispiggene på rundt halsen. Jeg visste ikke da hvor glad jeg skulle bli for den handlingen. Vel inne på Fløyta, lå en lang skøyteetappe innover Røyrivann foran meg. Underveis må du gjennom Knurra - et smalt parti hvor det kommer ut en bekk. Slike steder er alltid skumle på isen, men en kompis hadde gått igjennom noen dager tidligere så jeg tenkte at dette var greit. Jeg glemte imidlertid mildværet dagen før. Med god fart bar det inn mot Knurra, og jeg så at det ikke så helt bra ut, men med god fart gikk jeg på.
Plutselig skjer det. Jeg braser igjennom isen og går under med sekk og staver og skøyter. Jeg rekker å tenke høyt at - ikke panikk, ikke panikk-rolig rolig. Jeg fikk slengt stavene unna og fikk fram ispiggene og begynte å skjønne at dette skulle gå bra. Jeg hogg meg innover, men isen brast under meg hele veien inn. Endelig inne var jeg så full av adrenalin at jeg ikke merka kulda med en gang. Jeg fikk vrengt av meg en del klær, vridd det opp og på med det igjen. Etter en del styr, fant jeg en sikker vei utpå isen igjen, fikk på meg skøytene og startet tilbaketuren. Dette var raskeste måten å komme tilbake på. Det var vel da jeg begynte å kjenne kulda. Jeg var jo gjennomblaut fra topp til tå.
En kompis bor inne ved Mønevann så jeg håpte han var hjemme slik at jeg kunne låne varmt tøy å få igjen varmen. Av alle ting møtte jeg han og kona på skøytetur innover. Jeg fortalte det som hadde skjedd og han sa det var folk hjemme så det var bare å ringe på. Vel i hus og med en kopp varm kaffe innabords, ringte jeg politiet i Lørenskog og orienterte om hendelsen. Stavene og lua lå jo i råka og folk på vei innover hadde muligens meldt fra om ulykke til politiet som da hadde satt igang ettersøk. Polisen var svært fornøyd med min tilbakemelding.
Jeg ble kjørt ned til min bil og så bar det hjem etter en dag jeg vel aldi kommer til å glemme. Den natten ble det lite søvn. Tankene kom og jeg må innrømme at jeg takket høyere makter for at det ikke var min tur denne gang.
I videosnutten under klarer kompisen å fiske opp utstyret mitt. Så ops ops folkens, selv om isen tilsynelatende er sikker, kan det finnes usikre steder.
Og skal du på isen - HA ALLTID ISPIGGER LETT TILGJENELIG RUNDT HALSEN
Plutselig skjer det. Jeg braser igjennom isen og går under med sekk og staver og skøyter. Jeg rekker å tenke høyt at - ikke panikk, ikke panikk-rolig rolig. Jeg fikk slengt stavene unna og fikk fram ispiggene og begynte å skjønne at dette skulle gå bra. Jeg hogg meg innover, men isen brast under meg hele veien inn. Endelig inne var jeg så full av adrenalin at jeg ikke merka kulda med en gang. Jeg fikk vrengt av meg en del klær, vridd det opp og på med det igjen. Etter en del styr, fant jeg en sikker vei utpå isen igjen, fikk på meg skøytene og startet tilbaketuren. Dette var raskeste måten å komme tilbake på. Det var vel da jeg begynte å kjenne kulda. Jeg var jo gjennomblaut fra topp til tå.
En kompis bor inne ved Mønevann så jeg håpte han var hjemme slik at jeg kunne låne varmt tøy å få igjen varmen. Av alle ting møtte jeg han og kona på skøytetur innover. Jeg fortalte det som hadde skjedd og han sa det var folk hjemme så det var bare å ringe på. Vel i hus og med en kopp varm kaffe innabords, ringte jeg politiet i Lørenskog og orienterte om hendelsen. Stavene og lua lå jo i råka og folk på vei innover hadde muligens meldt fra om ulykke til politiet som da hadde satt igang ettersøk. Polisen var svært fornøyd med min tilbakemelding.
Jeg ble kjørt ned til min bil og så bar det hjem etter en dag jeg vel aldi kommer til å glemme. Den natten ble det lite søvn. Tankene kom og jeg må innrømme at jeg takket høyere makter for at det ikke var min tur denne gang.
I videosnutten under klarer kompisen å fiske opp utstyret mitt. Så ops ops folkens, selv om isen tilsynelatende er sikker, kan det finnes usikre steder.
Og skal du på isen - HA ALLTID ISPIGGER LETT TILGJENELIG RUNDT HALSEN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar