ALASKA AUGUST 2012

Årets fiskeeventyr sto for døren. Jeg hadde lenge hatt en drøm om å fiske laks i Alaska, og nå var dagen kommet. Turen gikk til Anchorage via Frankfurt, og etter ca 10 timer i lufta, var vi der - fiskekompis Øystein og jeg. Innflyvingen var super med utsikt rett ned på mount mc kinley, Nordamerikas høyeste fjell, som lå badet i sollys.Vi hadde bestilt full pakke med alt innkludert, og guiden Rick tok imot oss på flyplassen. Under bilturen videre, stoppet vi i "Sportmans wearhouse" - en kjempebutikk som fikk en god norsk sportsbutikk til å ligne pakkedisken hvor som helst. En virkelig godtebutikk for oss som puster med gjeller. Her ble fiskelisens kjøpt og flueboksen(e) supplert. Etter ca 2,5 timers kjøring,var det over i jetbåt videre oppover elva og videre inn i et lite sidevassdrag som het Clear creek. Forventningene ble ikke mindre da vi så laks som hoppa og spruta oppover.

Vel framme ble vi tatt imot av campsjef Henrik og kokken Konrad. Etter utpakking og en briefing, var alle - 6 nordmenn og 4 dansker - veldig klar for en tur i elva. En av danskene hadde vunnet denne turen og hadde med seg et filmteam fra dansk TV 4 som skulle lage noen halvtimes programmer fra turen på TV. En av danskene hadde med seg sin sønn Gustav på 10 år, som fisket laks som om han ikke hadde gjort annet tidligere.

Home pool lå rett ved campen. En nydelig høl hvor laksen stadig viste seg. Og det gikk ikke lenge før de første stengene fikk kjørt seg. Det var silver salmon og shum salmon som nå var på elva og dette var virkelig kanonkuler som stadig dro backing av snella. Både stang, snelle og fingre fikk juling av denne behandlingen. Fingre viss du ikke var rask nok å flytte disse fra snellesveiva. Guiden kjørte oss med båten til andre steder som "bikini beach, dicks, fish creek og dance " som noen av poolene het.

En dag var det virkelig sprutregn, og neste morgen var elva høy og grå. Vi var redd at turen var ødelagt, men værmeldingen var gunstig så vi hadde vel bare en litt dårlig dag. Vannstanden medførte imidlertid at mye ny fisk kom på elva. Så resten av uka var det full rulle.

En dag sto vi tre mann på bikini beach og fisket oss nedover. Vi vadet og kastet ut i hovedløpet og plutselig ble vi oppmerksom på at det spruta laks bak oss. Det viste seg å gå en renne helt inne ved bredden nedover og her sto laksen tett. Vi snudde rundt og kastet kloss i land og plutselig sto vi tre mann med stanga i full fyr. For et liv, med laks som spruta, snører som kryssa seg og vi som stadig skifta plass. Men fiskene blei berga, beundret og satt tilbake for å gjøre den jobben de var kommet for. Slike øyeblikk ble det flere av i løpet av uka.
Totalt på turen fikk jeg vel ca 30 - 40 laks. Det samme antall blei mista under kjøring, så man kan trygt si at redskapen fikk kjørt seg.

Vi hadde håpet se bjørn på turen, men året før blei det skutt 18 stk i området for å desimere bestanden, så
denne så vi ikke. Men kokken, som hver dag gikk morgentur i bushen, hadde hørt den rett i nærheten. Så den var der. Det var derfor påbudt å bære med pepperspray i beltet.

Campen var godt utstyrt med dusj, varmt og kaldt vann og vedovner i hver hytte til tørk av tøy m v. Prima mat som Konrad hadde all ære av. En dag hadde vi laksemiddag på sølvlaks.Herlig da den selvfølgelig var selvfisket. Guiden Rick var hjelpsomheten selv og sto klar til alle døgnets tider. Kjempekar som kunne det meste om fiske og fluebinding. Campsjef Henrik var et oppkomme av opplevde historier så gapskratten satt løst. Etter middag på kvelden, var det tid for dagens juging om mista/fanget laks med godt i glasset. Kokken sørget for at leirbålet hadde god fyr utover kvelden.

En fantastisk opplevelsesrik fisketur som går rett i minneboka. Den tas gjerne igjen.

Takk for turen.

Bilder/video fra turen

FINNMARK AUGUST 2012

Og så sto en tur til Finnmark på programmet igjen. Etter fjorårets flotte tur, ble det reprise på opplegget. To nye, Tobben (broder;n) og Jens var med i tillegg til meg (Øivind) og Øystein fra sist.

Jeg hadde advart T og J om turen på ATV oppover/innover, men de var tydelig imponert over fremkommeligheten med henger og fire mann på lasset. Vel framme, var det innstallering, klargjøring og velkomst ved bålet på kvelden. Ved framkomsten ble vi noe betenkt da to mann hadde innstallert seg i "vår" gamme, men det ordnet seg etter en samtale med Dundee (guiden). De to var ute på scooterløypemerking og la seg til i en oppslått lavo like ved.

Også var vi igang. Våre erfaringer fra sist ble brukt og mange av de samme vannene ble besøkt. Matfisken ble sikret og fiskemiddag og vel så det ble flere dager. Tobben har hele tida stort sett vært sleggekaster (slukfisker), men etter våre resultater med flua, begynte han mer og mer å teste flua. Ved et av vannene der vi tok en lunch, vaket det plutselig en fin fisk rett utenfor. Tobben, den tar du på flua oppfordret vi, og han satte igang. Vi andre krysset armer og bein for bingo, da det kanskje skulle være medvirkende til slutten som sleggekaster her inne. Og så skjer det. En rygg viser seg og tar med seg en montana som fremdeles flyter. Tobben hyler i takt med snella da fisken drar ut og etter tjo og hei med gi og ta, glir den i håven. Ei flott røye veid til 1,3kg. Dette skulle bli turens største og Tobben ville gjerne "lære" oss andre å fiske med flytende montana. Etter denne hendelsen fikk slegga stort sett hvile.

Ved en seinere anledning fisket jeg og Tobben ved siden av hverandre. Da jeg etter resultatløs kasting flytta meg, overtok Tobben plassen og på kort tid tok han to fine røyer - selvfølgelig på flue. Vi andre mente han nå var i frelsen.
Til tider var det noe tregt fiske pga vinden, men matfisken ble berget under hele turen. Etter middag var det obligatorisk bålkos med juging om dagens STOOORE som blei mista og planlegging av neste dag.

En flott tur igjen, og neste år drar gjengen igjen innover. Turen er allerede lagt i kalenderen.
Takk for hjelpa til Arnt-Ove og "Dundee".

Tobben, Øystein, Jens,.......Takk for turen

Øivind

Flere bilder her

DREVSJØ JUNI 2012

22.6.12 var det på nytt tid for en 3dje tur til dette området. Koie var leid så nå var det bare å håpe på at været spilte på lag. Meldinga var imidlertid ikke av beste sort. Vel framme ble installering unnagjort og båten satt ut. Utstyret var som vanlig, Tor med mark og jeg med flue. Vi svingte innom kjente plasser og snart sto stengene i spenn. Flott harr og fine abbor sørget for at middagen var sikret. Etterhvert ble dette også supplert med sik og ørret fra elva som også ble røkt. Nyrøykt sik og harr er virkelig snadder både til middag og kveldsnacks. Med potetsalat, løk og godt i glasset, var det all grunn til å nyte tilværelsen.

Været slo om til hard nordavind etter et par dager og tempen var nede i 5 grader om morran noen dager. Godt med noen kubber i ovnen på morran da. Vi tok da turen til noen vann lenger inn i terrenget hvor det var mer ly og mulighet for stor ørret. Tor hadde skifta til sluk og tok nå en pen ørret på 0,8kg - rød i kjøttet og rund i buken. Godt jobba Tor. Denne gang (se forrige tur) mista jeg en tilsvarende. Her inne får vi besøk av fjelloppsynet som er ute på kontrolloppdrag. Våre fiskekort ble funnet ok, og etter en hyggelig prat måtte de videre.
Dagen etter var det ut i båten for å prøve bak noen øyer som ga ly for vinden. Tor tok igjen fin abbor og jeg en harr på borti kiloen. Så skjer det. Jeg legger ut flua - nymphe krok 12 - bak en stein som stikker opp og der drar det til noe helt jæ........ Snøret plystrer ut så vi måtte ro etter dyret. Etter borti 10 min kommer den inn til båten, og jeg ser dyret for første gang. Oyoy - ei diger gjedde på nymphe og 0,17mm fortom. Kunne dette gå bra?? Dyret måtte bare kjøres med pent press og etterhvert ble den jo sliten. Da jeg fikk den inn til båten for ente gang, fikk jeg et skikkelig tak over nakken og lempa den inn i båten. Status ble 90 cm og 5,5kg. Og på det utstyret - helt utrolig. Det var en fight jeg neppe vil glemme.

Nest siste dag var vi igang igjen, først i "gjeddevika" som den nå er døpt, og så videre inn i noen trange sund. Etter et par slag på flua uten resultat, dunker det til igjen med voksen fisk. Denne tar også snøret i et langt utras, men etter litt gi og ta, spruting og plasking, havner den i håven. Og for en fisk. Sik på 2 blanke kilo er ikke hverdagskost. I hoven detter nærmest flua ut av kjeften,så et utras til og den ville ha slitt seg. Siken er jo ganske løs i kjeften så den krever pen kjøring. Det lå også noen svensker i nabohytta, og vi måtte bare mobbe de litt når de ikke kunne vise til vår fangst. Som svensken sa - fy f.........- det der var en jæ....... fin sik. Den største jeg har sett. Det var ikke vanskelig å være enig der vi sto med glis som bare ble stoppa av øra.

Igjen hadde vi en herlig uke i en fantastisk natur. God mat og kveldsbål utenfor koia gjør at turen går i minneboka som noe å huske.
Igjen - takker for en fin tur, Tor

Video fra turen



Andre bilder fra turen

ØSTMARKA 30.12.2011

Etter en dag med mildvær og nedbør, opprandt denne fredagen med knallvær og et par kalde grader. Dette måtte benyttes, så jeg fant fram langturskøyter, litt mat i sekken samt pilkeutstyr og satte kurs innover Losbymarka. På Mønevann kom skøytene på og jeg var igang. Sol, fin is og bare velstand. Plutselig kom jeg på at ispiggene lå i sekken, og som så mange andre slo tanken meg at - ja ja, det går sikkert bra. Men heldigvis - fornuften seiret. Jeg stoppet midt utpå og fikk ispiggene på rundt halsen. Jeg visste ikke da hvor  glad jeg skulle bli for den handlingen. Vel inne på Fløyta, lå en lang skøyteetappe innover Røyrivann foran meg. Underveis må du gjennom Knurra - et smalt parti hvor det kommer ut en bekk. Slike steder er alltid skumle på isen, men en kompis hadde gått igjennom noen dager tidligere så jeg tenkte at dette var greit. Jeg glemte imidlertid mildværet dagen før. Med god fart bar det inn mot Knurra, og jeg så at det ikke så helt bra ut, men med god fart gikk jeg på.
Plutselig skjer det. Jeg braser igjennom isen og går under med sekk og staver og skøyter. Jeg rekker å tenke høyt at - ikke panikk, ikke panikk-rolig rolig. Jeg fikk slengt stavene unna og fikk fram ispiggene og begynte å skjønne at dette skulle gå bra. Jeg hogg meg innover, men isen brast under meg hele veien inn. Endelig inne var jeg så full av adrenalin at jeg ikke merka kulda med en gang. Jeg fikk vrengt av meg en del klær, vridd det opp og på med det igjen. Etter en del styr, fant jeg en sikker vei utpå isen igjen, fikk på meg skøytene og startet tilbaketuren. Dette var raskeste måten å komme tilbake på. Det var vel da jeg begynte å kjenne kulda. Jeg var jo gjennomblaut fra topp til tå.

En kompis bor inne ved Mønevann så jeg håpte han var hjemme slik at jeg kunne låne varmt tøy å få igjen varmen. Av alle ting møtte jeg han og kona på skøytetur innover. Jeg fortalte det som hadde skjedd og han sa det var folk hjemme så det var bare å ringe på. Vel i hus og med en kopp varm kaffe innabords, ringte jeg politiet i Lørenskog og orienterte om hendelsen. Stavene og lua lå jo i råka og folk på vei innover hadde muligens meldt fra om ulykke til politiet som da hadde satt igang ettersøk. Polisen var svært fornøyd med min tilbakemelding.
Jeg ble kjørt ned til min bil og så bar det hjem etter en dag jeg vel aldi kommer til å glemme. Den natten ble det lite søvn. Tankene kom og jeg må innrømme at jeg takket høyere makter for at det ikke var min tur denne gang.
I videosnutten under klarer kompisen å fiske opp utstyret mitt. Så ops ops folkens, selv om isen tilsynelatende er sikker, kan det finnes usikre steder.
Og skal du på isen - HA ALLTID ISPIGGER LETT TILGJENELIG RUNDT HALSEN