FINNMARK AUG 2011

Og så var en ny tur på gang. Denne gang vinket Finnmarksvidda i det fjerne. Jeg (Øivind), Tor, Øystein og Dag, hadde leid ei gamme langt inn på vidda hvor hente/bringe fra/til flyplass også var avtalt. Man blir jo desverre ikke yngre med åra.

Etter at ATV;en var lasta opp med alt pikkpakket - og det var ikke lite til 4 mann i ei uke - bar det oppover og innover vidda på en krøttersti av de sjeldne. Etter et par timer så vi gamma nede ved et av vannene. Etter lossing, var det fram med kart for nærmere orientering av guidene Jan og Edmund om aktuelle områder å fiske på. Og vann var det virkelig nok av. Ørret og røye i alle.

Første kvelden gikk med til å komme i orden samt en hyggestund med godt i glasset ved bålet. Dette blei fast rutine hver kveld - kjempetrivelig å mimre og juge litt ved bålet med en kald øl. Guidene stakk også innom noen ganger i løpet av uka. En ny kompis fikk vi også hver kveld. Når bålet var tent og praten gikk, kom et lite lemmen fram og tusla rundt beina våre. Den var hverken skremt eller illsint, bare koselig der den rota med sitt.

Neste morran bar det avgårde. Et område med flere vann var blinka ut og på vei nedover vannet, måtte jeg bare dorge litt fra båten. At det var flott fisk på gang, blei bevist kort etter. Stanga nikka kraftig og etter herjing med snella med gi og ta, havna ei flott røye på 1,1kg i håven. Nydelige farger - rød i buken og grønnprikket viste den seg fram i all sin prakt. Vi var virkelig i gang.

Stort sett var det fluefiske som gjalt, men Tor sverget til mark som vanlig. Og fisk fikk vi alle mann. Et nytt område blei besøkt hver dag, så det blei en del farting rundt på vidda. Men hva gjør vel det når moltene bare ber om å bli plukket. Det blei direkte innsprøytning og vi strutta etterhvert av C-vitaminer. Fisk - ørret og røye - fikk vi stort sett i alle vann, med tregt bett innimellom. For som guiden Jan hadde sagt: "Når røya lukker kjeften, da er det stengt."
Siste dagen kom, og gutta dro ut til et nytt vann. Et litt kranglete kne gjorde at jeg ville ta båten over vannet til vann vi hadde vært før. Edmund blei med da dette var et område etter hans smak. vel framme gikk vi på hver vår side av vannet og ei flott røye på 1,2kg tok flua mi knallhardt. Jeg så det spruta og plaska borte hos Edmund, så der var også butikken åpen. Vinden tiltok etterhvert så jeg fikk den rett i fleisen. Jeg rusla derfor rundt og møtte Edmund som hadde 4 flotte røyer - alle over kiloen. Han var forøvrig en meget dyktig fluefisker. Straks etter fikk jeg min største på 1,3kg. Herlige fight hvor det virkelig var muskler som herja med flueredskapen. Bål og kaffe hørte selvfølgelig med, og vi roa oss ned ved bålet. En praktfull avslutningsdag, med flotte fisker og herlig vær.

Tilbake ved gamma hadde de andre hatt en mindre vellykket avslutning, men ingen sure miner. Ved bålet om kvelden blei status gjort opp. Ørret og Røye surra i rømme i steikepanna nesten hver dag var et  luksusproblem.

Også ellers hadde uka så absolutt vært praktfull. Alt vel tilrettelagt av Arnt-Ove og hvor guidene Jan og Edmund med sin gode tips virkelig gjorde uka til et av sommerens høydepunkter. Også grattis til Dag som tok turen største - ei praktfull røye på 1,5kg. Dag kjørte den etter alle kunstens regler med gi og ta i et elveos. Gliset til Dag etter håving blei bare så vidt stoppa av øra. Disse stedene var generelt hot spots å fiske på, og mange flotte fisker ble tatt der.

Uka var slutt og fort gikk den. Pakking og transport ned blei klargjort, og ned over krøtterstia mot sivilisasjonen bar det. Nesten rart å se folk igjen. Hadde ikke sett noen innover hele uka.

Takk for turen gutter. Flotte minner å ta med seg og bilder å kose seg med til vinteren.

Flere bilder her

DREVSJØ juni 2011

Fjorårets tur i området gav virkelig mersmak, så nå var vi igang igjen, jeg og fiskekompis Tor. Hytte var leid for ei uke og vel fremme, blei det konstatert mye vann og lei nordavind. Men ingen grunn til å la seg skremme av slike tilstander, så etter en hvil og mat, blei utstyret montert og vi var igang. Vi startet i elva like ved, og noen panneørret og harr blei landet både på flue og mark. Kveldsfisket på fjorårets gavmilde plasser for harr og sik, gav dårlig resultat. Som vanlig hadde vi unnskyldning klar - nordavind og for mye vann.
Men dette skulle endre seg. Vinden snudde og vannet sank. Etterhvert som dagene gikk, landet vi flott harr og sik. Tor på mark og jeg på flua. Disse blei stekt / røkt og var herlig middag i flere dager samt kveldssnacks foran bålet med godt i glasset.
En dag hadde vi sett oss ut et område et stykke kjøring unna. Fiskekort blei kjøpt, og ekspeditøren lovte oss vann med STOOR ørret. Hans far hadde rekorden med over 4kg. Etter et par km så vi det første vannet som blei testet uten resultat. Vi rusla opp til neste vann som syntes bedre å fiske da det ikke var så langgrundt. Vi fant et flott sted og var igang. Flua blei lagt ut, og etter ei stund kom hogget så hardt og brått at snøret blei dratt ut av hånda og raste av snella som jamret seg under presset. Livet er herlig dere. Etter en del gi og ta, måtte den gi seg og glei i håven, rund og vakker. Flua satt perfekt i munnvika. 43 cm og 0,7 - 0,8kg er flott ørret. Plutselig roper Tor - kom med håven. Stanga sto i kraftig bøy, men retta seg plutselig ut. Fisken hadde kjørt ned og rota seg inn i graset så det var bare grønnsaker som kom opp.
Noe seinere var det full fart igjen på min stang. Og denne var større enn førstemann, det kjentes. etter herlig fight måtte også denne gi tapt. Vekta viste herlige 1,1kg og 46 cm. Det var bare så vidt jeg ikke fikk ørevoks i munnviken da gliset gikk nesten helt rundt.
Etter dette var det stille og bare knotten var aktiv. Et nydelig område var det og storfisk i vannet blei bekreftet også av vak som om noen kasta murstein. Vi dro opp neste morran i 5-tida men da var det intet å få.
Siste kvelden var det nordavind igjen, men allikevel gikk fem flotte harr og sik opp mot kiloen på flua. Flere blei satt tilbake. De har vi avtale med neste gang vi kommer.
En flott tur igjen Tor, som gjerne gjentas.

Bilder fra turen

ØSTMARKA JUNI 11

Pinsa kom med drittvær, men værdamene lovet bedre etterhvert. Det var bare å pakke sammen det vanlige å dra seg innover fredag. Første kvelden var regnfull og tung, så jeg holdt meg stort sett i ro med klargjøring av stenger og utstyr. Litt prøving blei det jo, men småabbor på flue er ikke det store. Utover lørdag blei det noe bedring, så jeg dro innover til et tjern innpå åsen som tidligere hadde gitt fin fisk. Og dette skulle bli et godt valg.
Vel fremme blei det å roe ned å se etter vak, men i det "tunge" været var det veldig sparsom vaking så det blei blindfiske. Jeg valgte ei nymphe - montana - på fortommen da denne tidligere har vært veldig bra. Etter litt kasting, satt en minstemålørret på flua. Med beskjed om hente bestemor, gikk den ut igjen. Litt etter dro det plutselig til så snøret feide ut gjennom stangringene. Oj oj oj - dette var andre boller. Rolig, rolig sa jeg til meg sjøl men det var ikke lett da gærningen herja skikkelig med både snelle og stang. Den blei kjørt utpå og gikk denne gang heldigvis ikke inn i myra. De har nemlig en lei tendens til akkurat det. Etter en del spruting og plasking og tunge utras, glei den omsider i hoven. Der satt jeg på kne på myrkanten og beundret en rund prikkete ørret av beste merke. Vekta?? Tett opp mot kiloen.
Helga var reddet og nok en gang hadde Østmarka markert seg.

COSTA RICA 2011

Og så var tiden kommet. Fire mann fra Islandsgjengen var enige om å gjøre noe totalt motsatt av vanlig fluefiske etter ørret. Valget var falt på "big game" fishing i Costa Rica, med muligheter for fisk av et kaliber de fleste bare drømmer om.Etter en litt slitsom reise - med passkontrollen i New York som en tidspropp (flybytte), ble vi hentet på flyplassen i San Jose og kjørt til overnatting.
Vi ble hentet neste morran, og etter et par timer i bil og en time på ferge, ble vi mottatt av vertskapet Thomas og Vigdis i praktfulle omgivelser, med palmer, frukttrær og nydelig utsikt til havet.Etter mat og briefing, bar det ut på sjøen for ettermiddagsfiske. Vi fiska med forskjellig redskap, haspel med boppere (stor), dorging med flue, og dorging med digre 50 punds utstyr og agnfisk av størrelse som hjemme ville gitt god fight på stanga. Og det gikk ikke lenge før det var fisk i båten. Ingen av de store, men tuna, bonito + diverse, ga artige og spennende øyeblikk. Vi var igang.

Det er mørkt kl 18:00, og kvelden på terrassen med prat om dagens fiske, neste dags forventninger og noe godt i glasset, rundet av dagen.

Neste morran i 5-tida ble vi vekket av et gjeng brøleaper som herjet utafor. Og jeg skal love dere at det er lyd i disse krabatene. Kl 7 var det frokost og deretter rett utpå for nye opplevelser. Vi dorger et godt stykke utpå rundt noen øyer og klipper med harde strømmer hvor mye fisk holder til. Etter en del dorging med div bonito på fluedorg, sparker det til på en av de store stengene. Snella hyler og snøret renner ut uten særlig motstand. Denne fasen er viktig for at fisken skal rekke å ta skikkelig. Så er det full brems og sveiving. Og den sitter. Og for noen krefter. Det hyler i snella som jeg sjelden har hørt, og etter mye gi og ta, havner en flott Jacks i båten. 12 - 14 kg. Etter bilder hvor smilet bare stoppes av øra, er det uti igjen med fisken. Ajajajaj for en opplevelse. Her var det krefter som var utrolige.
En dag skulle vi langt utpå havet for å prøve oss på de helt store, marlin, sailfish m.v. Vel fremme rigges stengene med agn og deretter venting. Vi ser bl.a. hai med den karakteristiske ryggfinna som skjærer vannet samt stimer med div annet. Og så - endelig skjer det noe. Det knurrer i den ene snella hvor snøret renner ut. Etter råd fra guiden kommer oppstramming og sveiving. Og den sitter. Langt utpå kommer den opp - en skikkelig sailfsh i all sin prakt. Det går på sporen bortover, hopper,spruter og herjer med snella som virkelig får gjennomgå. Etter lang fight, hvor fisken har gått ned, blir den pumpet opp og en herlig sailfish glir inn til båtsida hvor guiden får tak i spydet og holder. Det er med ærefrykt jeg tar tak i spydet og holder min første sailfish i et jerngrep. Guiden, som henger over ripa ved siden av meg antyder 90 - 100 pund eller 40 - 45 kg. En utrolig opplevelse for oss som stort sett er vant til å fighte halvkilos ørret hjemme. Kreftene i slik fisk er utrolige. Snellebremsen er stramma så hardt at det så vidt er mulig å dra det av snella med håndkraft. Allikevel drar fisken det ut hundrevis av meter så det skriker i snella. Utrolig.

Tida fyker og siste formiddag med fiske er igang. Vi ligger rundt klippene i strømmen. Bonito m.v. gir innimellom herlige utras på fluedorging samt at de tunge stengene innimellom også gir fangst, bl.a. en type makrell (5-6kg) med gap som ei gjedde og andre mer eller mindre heftige rariteter. Så dunker det skikkelig til igjen. Vanlig prosedyre, utras, oppstramming, sveiving. Jeg sveiver som en gal, men det slipper (tror jeg). Plutselig hopper det en diger Rooster like ved båten og guiden skriker .....SVEIV...Fisken har svømt mot båten og jeg får etterhvert kontakt med dyret. Og for noen krefter. Svetten renne og fisken herjer med både meg og redskap. Det er vanvittige krefter i utrasene, men etter ca 20 minutter har vi den i båten. En fantastisk Rooster, med en skikkelig "hanekam" og i flg. guiden 25 - 30kg. Oh hellige jeremias for en avslutningsdag.

En utrolig tur med opplevelser i kø. Siste kvelden ble vi hentet og kjørt inn i jungelen. Vel fremme på veier hvor biler uten firehjulstrekk ikke ville hatt en sjangs, var det i mørket rigget til med bord og mat, bål og lys fra fakler som kastet et trolsk lys rund oss. Et godt måltid med godt drikke ble rundet av med en liten spasertur i jungelen hvor nattens lyder var igang. Artig opplevelse.
All honnør til vertskapet som virkelig sto på for at vi hele tida skulle nyte oppholdet. Thomas som skipper og Vigdis som co-skipper og ansvarlig for forpleiningen. Nydelig mat i nydelige omgivelser. Hjertelig takk til dere begge. Bli ikke overrasket om dere ser oss igjen.

Hjemreisa forbigås i stillhet. Lang og tung med reiserute San Jose - Toronto - London - Oslo.

Takker så mye for turen og alle opplevelsene gutter. For noen av oss ser vi fram mot sommeren og en innbooket tur til Finnmarksvidda.

Se bildene her