Tiden kommer fort og en erkjennelse av dette er at nå tar jeg et år av gangen i planleggingen. Men det ble tur igjen til - etter min mening - en av verdens beste ørretelver. Samme tid, samme sted og med de samme gutta, Vidar, Tobben og jeg. Og de samme gjestene som kommer til samme tid hvert år. Vi er etter hvert blitt gode venner med Ari sin familie (islendinger) og Andrew med svigersønn (engelsk).
Fisket synes å bli bedre år for år. Tidligere var 2 kilosfiskene sjeldne men tas nå nesten daglig. Nye plasser oppdages innimellom og jeg prøvde en dag et nytt sted etter tips fra Vidar. Et litt vrient sted med tanke på håving av eventuell fangst men flua ble lagt ut. Etter noen kast, sugde det til og snøret raste ut. Snella hylte og backingen ble redningen. Ørreten ble etterhvert sliten etter hopp og sprett og gikk rolig inn i håven. Og for en fisk - smellfeit og vakker - og vekta passerte 3 kilo. Den fikk roe seg i håven under vann og gikk snart tilbake. Kanskje får jeg hilse på den igjen i en eventuell ny tur.
Vidar ble nok beste fisker med ganske mange rundt 2 kilo (gjerne over) og også en 3 kilos.
Tobben sto som vanlig plantet på "sin" plass når dette var mulig etter sonevalg og fikk innimellom fine fangster. Også han fikk sin 3 kilos. Og med filosofien catsh and freese, ble det fine fileter til seinere nytelse.
Som vanlig er kokkene dyktige, og en kilo eller to legger seg også rundt midjen i løpet av uka.
Takk for turen
Øivind
