Så er det endelig dags igjen - for 23 gang går turen til Laxa på Island. Som sist var broder;n (Torbjørn) og sønn (Vidar) med. Etter mange forberedelser gjennom vinter og vår satt vi endelig på flyet til Reykjavik. Etter en overnatting, fløy vi videre til Akureyri. Der sto en leiebil klar og turens siste etappe til Arnavatn gikk unna på en time.
Vi fikk tildelt rom og montering av utstyr gikk unna og vi var klare for action kl 16:00 da kveldsøkta startet. Det fiskes i to økter pr dag, 8 - 14 og 16 - 22.
Det var mye vann i elva så der vi tidligere vadet ganske greit, måtte vi nå være litt mer obs. Det blir tung strøm av mye vann. Dette fikk jeg erfare da vi en dag skulle krysse elva. Det var litt rufsete bunn med en del grov stein, og på vei utover, satt det ene beinet fast mellom to steiner. Med sekk på ryggen tok jeg overbalanse og gikk under med hud og hår. Med ei vadebukse full av vann, var det bare å karre seg tilbake på land, tømme buksa, og kjøre tilbake for tørt tøy. Vidar tørka buksa inni med tørkepapir og en time seinere var vi igang igjen.
Tobben åpna ballet med noen flotte ørreter mellom 1,5 - 2,0kg.
Ikke lenge etter hadde vi alle fått testet utstyret. Det var snellesus og herlig bøyde stenger under kjøring av fisk. Vi har alle våre favorittplasser, og på en av mine, sier Tobben (med et glis) at jeg får gå ut og ta en. Dagen hadde vært ganske treg så langt, men her skulle det skje og det var mitt ansvar. Litt kjepphøy sa jeg bare : se og lær. Etter litt kasting, går det på en stor fisk som plasker og spruter, og gutta kaster seg over kameraer og gjør klar. Men som ofte skjer, fisken vrir seg av og borte er den. Sånn er det bare - you get some, you loose some. Men jeg fikk nå vist at det gikk an å få de til å ta.
Vidar hadde også denne gang et håp om å passere 2 kilos grensa. På en felles favorittstrekning skulle det endelig skje. Luringen hadde sett at strømmen var tung og satte på et litt tynge snøre. Gjett om det hjalp. Under kjøring av fisken som han kjenner er stor, setter den seg fast med snøret i noen steiner. Han mater ut snøret for å endre trykket, og endelig kjenner han at fisken er på og har flytta seg vekk fra steinene. Gjett om gutten var glad da den gikk i håven og kunne veies til 2,3kg. Han fikk nesten ørevoks i munnvika av det gliset. Litt seinere ser jeg han står med stanga i kraftig bøy, så jeg løper bort for å hjelpe. Og det trengtes, Bredden gikk en meter over vannet her, så jeg tok håven og kunne etterhvert håve et nytt prakteksemplar, denne gang 2,5kg.
Ny pers igjen. Herlig. Like etter tok jeg en på 1,5kg - smellfeit og blank, nesten som sjøørret. Livet er herlig dere.
Jeg hadde jo min fødselsdag der oppe, og etter en god middag, måtte vi i "heitta pottur", et lite basseng utafor huset med vann på jamt 40 gr. Med noe godt i glasset på bassengkanten, var det en flott avrunding av dagen.
Uka gikk fort som vanlig. Men herlig dager var det, med flotte fisker og hyggelige opplevelser. Så er det bare å drømme seg frem et år i tid.
Øivind
Bilder/video her
