DREVSJØ 2014

Og så var det tur til Drevsjø-området igjen, et område med fantastisk natur og en mengde muligheter for oss med fiskeabstinenser. En sjekk på yr;s langtidsvarsel lovet ikke særlig godt - konstant nordavind og kjølig.

Og slik ble det.  Fisket skulle vise seg å bli tregt, men fire fiskemiddager viste at det ikke var umulig.
Den første morran viste tempen kun 2 grader og bølgene var hvite utpå. Lue og vanter midtsommers er ikke det du lengter etter. Altså ble det start i elva. Som vanlig jeg med flue, Tor med mark. I den vanlige starthølen kjente jeg etterhvert lugg i flua så her ble håpet tent i kulda. Og så satt den. En fin harr - 7hg - ble kjørt pent og gikk etterhvert i håven. I en ny høl dunket det på en flott ørret som tok hardt og gikk rett i været. Den la seg på strømmen, men med list og lempe ble den kjørt tom og gled inn i håven. 6hg og rund og fin. Middagen var sikret.

Etter et par dager løyet vinden så de vanlige plassene ble besøkt fra båt. Men den sure nordavinden var der som en konstant påminnelse om at vantene  var gode å ha. Marken til Tor var lite attraktiv, men flua var ihvertfall litt bedre. Men jammen var fisket tregt. Tor, som var deltager på ljff;s fluefiskekurs, gikk over til finfiske med flue, og hadde flere hugg. Men litt liten erfaring med redskapen gjorde at tilslaget ikke satt. Men neste gang, Tor........!
En fin sik gapte og tok en liten nymphe og ble etter pen kjøring dirigert i håven. 8hg og røykefisken var sikret. Noen harr tok jo marken, så middager ble sikret ved hjelp av flua. Tor mistet også to drøye halvkilos ørretter. Mye stor stein å kjøre seg fast i.

Etter et formiddagsfiske uten et napp, bestemte vi oss for å pakke og reise et døgn tidligere en nødvendig. Vi skal jo opp igjen i midten av juli og da..................
Men en fin tur i en trivelig koie var det. Og med fyr i vedovnen og en nubbe i glasset var det ikke vanskelig å holde varmen.

ISLAND 2014

Så ble en tur til Island og Laxa igjen. Etter noen år med andre turer, ble abstinensen for drøy og jeg, sønnen Vidar og broder;n Tobben tok turen igjen.
Vi ble møtt av strålende vær (+ - 15gr og sol) og milliarder av den berømte islandsknotten.

Været skulle vise seg å gjøre fisket noe tregt - blankt og rolig med lite vind. Vi var en international gjeng som hadde fisket disse dagene med italienere, finner, islendinger, amerikanere og oss. Og om kvelden ble dagens opplevelser diskutert med noe godt i glasset. Ingen språkproblemer i slike settinger.
Det var herlig å skue utover kjente høler hvor vi visste at storfisken var og at vi ganske sikkert skulle matche noen av de. Med matpakke og drikke i sekken var første økta igang og de første prøvende kastene ble gjort. Var det riktig flue? Sto det fisk på de gamle gode plassene? Det gikk heldigvis ikke lenge før ei stang nikka faretruende, og en fin kilosørret ble drillet inn. Etter den vanlige beundringen, ble den satt tilbake med beskjed om å hente bestefar.
Tobben - den luringen - fikk dagen etter tak i en skikkelig slugger. Han, som tidligere var sleggekaster (sluk) var nå en habil fluefisker. Det ble kjøring etter alle kunstens regler med spruting, snellehyl med gi og ta, men etterhvert la ørretten seg over og gled i håven. Den skulle vise seg å bli turens største og bikka 2kg.
Flere flotte fisker rundt 1,5kg ble tatt, noen satt tilbake og noen ble nydelig filet til seinere gode måltider.

En dag hadde vi en artig opplevelse med en bortkommen gåsunge, knapt en uke gammel. Den kom pipende og vaggende i graset. Jeg tok den opp og den roet seg i den varme hånda. Da den ble satt ned igjen og jeg satte meg ned noen meter unna, kom den pipende etter og la seg inntil beina mine. Jeg prøvde å forklare at jeg hverken var pappa eller mamma uten at det hjalp. Den krøp isteden inn buksebenåpningen nede ved ankelen og sovnet der inne i varmen. Men ut måtte den jo etterhvert, og den vagget videre nedover i graset. Det er dessverre en mengde ender og gjess som kommer vekk fra flokken og går en usikker fremtid i møte i en nådeløs natur.
En sein kveld måtte vi også en tur i "heitta pottur". 40 gr i vannet og et glass rødvin på bassengkanten, gjorde dette til en god og rensende opplevelse.

Siste dagen kom og fisket måtte avbrytes tidlig. Men et par timer blei det og jeg og Vidar fikk to fine fisker mens Tobben filmet lit mer action.
Et herlig opphold i en fantastisk elv var over, men jeg er redd det ikke blir siste møte med denne ørretelva.

Takk for turen gutter.

Bilder og video her