Men dette skulle endre seg. Vinden snudde og vannet sank. Etterhvert som dagene gikk, landet vi flott harr og sik. Tor på mark og jeg på flua. Disse blei stekt / røkt og var herlig middag i flere dager samt kveldssnacks foran bålet med godt i glasset.
En dag hadde vi sett oss ut et område et stykke kjøring unna. Fiskekort blei kjøpt, og ekspeditøren lovte oss vann med STOOR ørret. Hans far hadde rekorden med over 4kg. Etter et par km så vi det første vannet som blei testet uten resultat. Vi rusla opp til neste vann som syntes bedre å fiske da det ikke var så langgrundt. Vi fant et flott sted og var igang. Flua blei lagt ut, og etter ei stund kom hogget så hardt og brått at snøret blei dratt ut av hånda og raste av snella som jamret seg under presset. Livet er herlig dere. Etter en del gi og ta, måtte den gi seg og glei i håven, rund og vakker. Flua satt perfekt i munnvika. 43 cm og 0,7 - 0,8kg er flott ørret. Plutselig roper Tor - kom med håven. Stanga sto i kraftig bøy, men retta seg plutselig ut. Fisken hadde kjørt ned og rota seg inn i graset så det var bare grønnsaker som kom opp.Noe seinere var det full fart igjen på min stang. Og denne var større enn førstemann, det kjentes. etter herlig fight måtte også denne gi tapt. Vekta viste herlige 1,1kg og 46 cm. Det var bare så vidt jeg ikke fikk ørevoks i munnviken da gliset gikk nesten helt rundt.
Etter dette var det stille og bare knotten var aktiv. Et nydelig område var det og storfisk i vannet blei bekreftet også av vak som om noen kasta murstein. Vi dro opp neste morran i 5-tida men da var det intet å få.Siste kvelden var det nordavind igjen, men allikevel gikk fem flotte harr og sik opp mot kiloen på flua. Flere blei satt tilbake. De har vi avtale med neste gang vi kommer.
En flott tur igjen Tor, som gjerne gjentas.
Bilder fra turen
