TRILLEMARKA aug 2010

Tekst: Øivind Ibenfeldt
Foto Copyright: Roar Olsen

Det er en stund siden dette området ble besøkt, så med fornuftig værmelding, dro fiskekompis Roar og jeg for å ha en oval helg til området. Etter en del pesing innover/oppover, blinker vannet mellom gamle graner og krokete furuer. Teltet og utstyr kom på plass og litt mat ble fortært mens vannet ble gransket for eventuell vaking. Det så spennende ut da en del vårfluer ploget utpå og en og annen døgnflue danset.Foto: Roar Olsen

Vi gikk hver vår vei langs vannet og fristet ørretten med div isenkram, men det var tregt. Vakingen skjedde selvfølgelig langt utpå, så flua fikk hvile. Så skjer det tydeligvis noe borte hos Roar. Han inntar en litt krokete stilling og så ser jeg plasking rett utenfor. Kort etter høres et langt jaaaaaaaa da en fin en går i håven. Han joiker over til meg - rundt 0,8kg. Det er fin ørret. Så er det min tur. Det dunker til i sluken og den kjører tungt et stykke utpå. Den kommer etterhvert nærmere og jeg ser det er fin størrelse. Et siste lite tappert utras og så glir den pent inn i håven. Jeg tipper rundt 0,7kg. Med to slike fisker er ei god middagspanne sikret. Seinere på kvelden blei det to til omtrent på samme størrelse - og med delikat rød kjøttfarge. Disse blei saltet og lagt i pose ned i torva der den holder seg kjølig.

Dagen etter besøkte vi nabovannet noen timer og fikk et par fine steikefisk rundt 3-4hg her. Tilbake i leiren blei det mat og en time på ryggen før kveldsøkta. Nå skulle flua også testes. Så skjer det noe hos Roar igjen. Han har satt på dupp og flue for å komme godt utpå, og dette blei klaff. Det plaska og spruta og Roar gikk fra knebøy til krokbøyd fram og tilbake langs bredden. Dette var storfisk som ikke ville i håven. Ørretten gjorde en stund som den ville, men Roar kjørte pent og safe og endelig kunne han slippe gleden ut. YES, YES, YES. 1,1 kg blei det ropt henrykt over til meg. Herlig.Foto: Roar Olsen

Litt etter så jeg et lite vak rett utenfor og så et til like ved. Kunne det være en som patruljerte der? Flua, ei nymphe, blei lagt ut i vakretningen, og den hadde ikke før landet før snøret dro ut og ned. Det var bare å løfte stanga og der satt den. Og nå blei det liv. Den gikk ut, jeg fikk den innover, og slik gikk noen minutter med gi og ta. Herlig å kjenne det sparke i fluestanga. Den gikk tilslutt på siden inn i håven. 0,9kg - rund og fin hannfisk og med flua perfekt i munnvika. Foto: Roar Olsen

Etter dette var det tid for å roe ned i lyngen og bare nyte tilstedeværelsen og roen.
Vi fikk etterhvert flere stykker rundt 0,6 - 0,7kg og noen mindre som gikk tilbake. De skal vi hilse på seinere med litt mer kjøtt og flesk på kroppen. Kvelden blei tilbrakt med bål og drømmer om de store som vi vet går der ute. Og med noe godt i koppen, blei det jo noe juging før vi inntok plass i posen.

En flott tur Roar, som gjerne gjentas.

Flere bilder her

DREVSJØ august 2010

Jeg og fiskekompis Tor Laget hadde lenge planlagt en fisketur i dette området, som med vann som Sølensjøen, Isteren og Galtjøen med tilhørende vassdrag har mye å by på. Og nå var tida kommet. Vi hadde leid ei fin tømmerkoie og robåt rett i vannkanten med vakker natur som mektige omgivelser. Fiskesuget var upåklagelig når vi så de vakre omgivelsene som nå skulle utforskes ei hel uke. Etter mat og litt planlegging, blei det den nærliggende elva som skulle testes for kvelden, Tor med mark som vanlig og jeg med flue som vanlig. Og fisk blei det.Fin ørret på flue (3-4 hg) er skikkelig gøy, og når jeg møtte Tor lenger ned i elva, hadde han en flott 6 hektos på land. Rund og fin og delikat rød i kjøttet. Elva var en drøm å fiske i, med stryk, høler og herlige inn- og utos hvor det bare måtte stå fisk. Neste dags middag var berget. I disse osene sto det flott harr, ofte mellom 0,5 og 1 kg. Disse tok vi flere stykker av. Harr røkt i ABU-røken kan anbefales på det beste. Herlig som pålegg og snacks på kvelden med en iskald øl på terrassen.
Etter noen dager litt her og litt der i vassdraget både fra båt og land, ville jeg prøve et nytt sted som så lovende ut for flue. Og det blei bingo. Etter litt kasting gikk det på en flott harr. Med hevet ryggfinne kjørte den hardt ute i strømmen, men etter endel kjøring fram og tilbake med hopp og sprut, gikk den i håven. En flott fisk på nesten 9 hekto. Etter å ha roet ned og ny kasting, gikk ny fisk på flua. Denne sloss imidlertid annerledes, og jeg var spent da den nærmet seg overflata. Dette var sik og et flott eksemplar av arten. Vekta stoppet på 1 kg. Jeg nøt en rolig stund i lyngen etter dette. Etterpå fikk fluestanga kjørt seg igjen, og både harr og sik på 7-8hekto ble landet og sluppet tilbake.På kvelden fyra vi bål i vannkanten, hentet fram røkt fisk, spekemat samt noe godt i glasset og bare nøt den flotte kvelden. Livet er herlig dere.
Det blei også tid til noen turer rundt i terrenget. Moltene var enda ikke modne, men litt blåbær er ikke å forakte.
Fisket fra båt ga ikke særlig resultat, men Tor tok 3 fine abborr på en gummijigg på en av turene.
En herlig uke var det, med godt stangfiske, god mat/drikke i vakre omgivelser.
Og som vi skrev i stilen på skolen for noen (veldig mange) år siden; vi var enige om at det var en fin tur.
Hit drar vi gjerne igjen. Takk for turen Tor.


Bilder her

ØSTMARKA JULI -10

Og så ble det Østmarka igjen, denne gang til et lite tjern - Plumpatjønn - et godt stykke inn på skauen. Været var grått, men med værmannens løfte om oppklaring, blei sekken pakka. Vel inne var det vindstille, grått og fuktig. Fluestanga, som er obligatorisk i mindre vann og tjern, blei rigga, men det eneste som beit var knotten - denne lille jævlen som kan ødelegge en ellers fin tur. Men etterhvert kom brisen og oppklaringen og ikke minst noe spredd vaking. Livet blei straks så mye lysere da knotten blei borte. Etter endel resultatløs kasting, gikk det på en småpen ørret. Ca 3 hg. Etter skval og hopp gikk den i hoven og etterpå tilbake med melding om å hente bestefar.
Vet ikke om den så gjorde, men rett etter ser jeg et fint vak som kan være bra fisk. Vannet brytes ikke, men liksom løfter seg og litt tunge ringer brer seg. Problemet mitt var at slik jeg sto på myra, måtte jeg kaste over en myrkant og ut på baksida av denne. Håpte bare at ikke snøret skulle feste seg i gras o.l. Kastet gikk og nympha landet fint en liten meter fra vaket. Lot den synke noen sekunder og dro forsiktig for å gi litt liv i flua. Og der kom svaret tvert. Snøret skar ned og tilslaget satt - rolig og pent. Du er ikke for brå med 0,15 spiss på fortommen. Jeg fikk løftet snøret fra myra og fisken jagde heldigvis utover og ikke inn i myrkanten. Herlig å kjenne snøret som dras ut av snella. Den ble kjørt etterhvert, og da den nærmet seg myra, tok den selvfølgelig turen rett inn og under. Nå var gode råd dyre. Nytter kke å slite og dra i slike situasjoner. Jeg ga forsiktig litt slakk og ørretten svarte med å dra ut igjen. Den var nå sliten etter kjøret, og ble nå forsiktig presset inn med hode over vann og glei pent inn i hoven. En flott fisk var berget og dagen reddet. 0,9 kg og flott rød kjøttfarge gjør seg godt på en middagstallerken.
Livet er herlig dere.

Flere bilder her

ØSTMARKA JUNI -10

Og så var det en tur i Østmarka igjen. Og denne skulle gi meg en spesiell opplevelse. Jeg dro langt inn på skauen til et lite tjern jeg aldri hadde vært før for å prøve fisken der. Vel framme, ble jeg sittende litt for å se om det var liv utpå, og noe vaking ble observert. fluestanga blei montert og etter ei stund, var 2 ørretter landet. Den ene ble tatt i myrkanten der jeg så den vaket. Det er morro når det klaffer på den måten. Fiskene ble satt pent tilbake for å vokse videre. Da jeg så fin vaking lenger borte ved en myrkant, gikk jeg bortover. Plutselig kjente jeg en lukt i vinden som absolutt ikke var blomsterduft. Jeg titta nærmere etter, og der lå det jammen et elgkadaver, bare bein og mye hår. Men det spesielle - på den nesten reinspiste skallen satt et flott digert skovlhorn med 8 takker - ganske uberørt av vær og vind, dyr og mus. Det er sjelden du finner slikt, da musa spiser horna som felles gjennom vinteren. Her hadde de tydeligvis masse annet snacks å kose seg med. Sjøl koste jeg meg etterpå med mat og bålkaffe.
Det blei en tung bør ut av skauen, denne gang uten fisk. En virkelig artig og spesiell opplevelse. Så får jeg se hvor geviret skal henge.

Bilder her

SLOVENIA MAI 2010

I år skulle et nytt sted (land) prøves og valget falt på Slovenia. Fire mann fra islandsgjengen, meg Øivind, Dag, Øistein og Leif var - etter div sonderinger - blitt skikkelig gira på fluefiske i krystallklare elver i distriktet Tolmin vest i landet. Opplegget innbefattet guide hele uka og vi hadde 7 - 8 elver å velge i. Guiden (svensk men ok og dyktig) var et must ellers hadde mye tid gått bort med å finne aktuelle elver og fiskeplasser fra dag til dag. Godt jobba Joakim. Og for noen elver og landskap, krystallklare med stor fisk, harr og regnbue, omkranset av høye fjell kledd i grønn tett skog.Det minnet svært mye om New Zealand. Og stor fisk så vi. En av dem, en regnbue på + - 4kg, ble bombardert med alt fra små nympher krok 18 til museimitasjon. Men monsteret viste ingen interresse for noe. Ellers var det kjempeartig å fiske på synlig fisk. Jeg kastet bl.a. på en flott harr med tørt. Fisken var flere ganger oppe og inspiserte godsaken og tok til slutt. Men så var det det med tilslag da. Jeg var jo helspent og var altfor rask i tilslaget. Jeg lot fisken hvile noen minutter, satte på en liten nymphe, og etter noen kast så jeg fisken gjøre et utslag der jeg mente flua var, og denne gangen ble det bingo. Etter litt tjo og hei, gikk en nydelig spettet harr (harren har prikker der nede) i hoven. 8hg. I en annen elv sto det flere fine regnbuer ved et brukar, og etter noe kasting oppstrøms så flua skulle synke litt, ble snøret stoppet slik at nympha steg i vannet foran fisken. Rett medisin og kjempeartig å se fisken ta flua, rase ut for tilslutt å havne i hoven for beundring.Deretter ble den sendt rett hjem igjen kanskje en erfaring rikere. Øistein gjorde samme erfaring på noen flotte regnbuer i en høl. Etter resultatløs fisking med tørt, ble nympfe og nappindikator satt på og etter instruksjon fra guiden ble kastene gjort rett oppstrøms. Øistein fulgte med på nappindikatoren men fisken tok uten at dette var synlig på indikatoren. Det var guidens rop, som hadde sett fiskens utslag, som fikk Øistein til å gjøre tilslag. Og da ble det liv i leier;n. Etter herlig fight ble 1,5kg dynamitt beundret i hoven før den gikk tilbake.

Av dramatikk må nevnes Dag;s høyst ufrivillige "bad" under vading nedover en elv som kunne blitt ganske ille. Der elva måtte krysses, var det vann til opp på låret, god strøm og en del rullestein. Det hele endte i en dyp høl. Med andre ord all grunn til å være obs. På vei over blei Dag plutselig ustø, tok noen piruetter som hadde gjort seg i operaballetten, før han gikk på tryne og rulla nedover med strømmen uten å få feste med beina. Etter noen runder både over og under vann, og med vadebuksa full, fikk han heldigvis beina under seg og kom seg opp i stående. Jeg vada ut, ropte at han skulle roe ned og bli stående til jeg kom bort og fikk deretter losa han inn. I ettertid skjønte vi at det egentlig hadde vært en ganske stygg situasjon.

Til en av elvene et stykke unna, tok vi av alle ting toget - med bil. Vi kjørte rett og slett bilen inn på toget og satt i bilen under turen på ca 45 min. På denne måten sparte vi nesten en times kjøring over høye fjell og dype daler. Toget gikk jo i tunneller. Svært praktisk. Biltoget gikk 4-5 ganger daglig.Dette var i det hele en kjempetur, rik på opplevelser av nydelig natur, herlige elver med muligheter for stor fisk og gode stunder på terrassen om kvelden over et glass hvor dagen ble oppfrisket og erfaringer delt.

Takk for en flott tur gutter. Det frister til gjentagelse.

Flere bilder her
Bilder tatt av guiden