Og så var vi klare for den store styrkeprøven, gamlegutta på 60+ jeg Øivind, Torbjørn og Jens samt fjellgeita Vidar drøyt 40. Vi skulle på fisketur i fjellet opp fra Jondal en ukes tid og de fleste vet hva fjellet på Vestlandet betyr - rett opp og rett ned - tøft og vakkert. Opptimismen var på topp da vi startet tirsdag morgen med drøy oppakning. Mat og utstyr for resten av uka.
Det ble mange raster oppover lia med hyppige besøk i bekkene for påfyll av drikke. Svetten rant jo i strie strømmer og Tobben pesa som en belg med tørkehåndkle rundt halsen. Og jeg skal love at det var bratt.
Det siste stykket mot toppen måtte vi dra oss opp i tau. Da hadde vi brukt borti 5 timer og kunne se vannet og hytta vi skulle være et par døgn.
Å få av seg sekken var som å lette fra bakken og endelig kunne bonusen inntas. En iskald ØL. Livet er herlig dere.
Vi fikk innstalert oss, slappet av litt og så skulle det fiskes. Og det gikk ikke lenge før fin pannefisk var berget. Stekt ørret hadde vi faktisk gjennom hele turen. Den største i første vannet lå rundt kiloen med herlig rød kjøttfarge. Vi hadde håp om flere, men det blei med den ene. Men vi skulle videre.
Opp mot neste vann hvor vi skulle telte, fulgte vi en elv, og i en stor kulp, så vi flere flotte ørretter, den største opp mot kiloen. Vannet var glassklart og fisken var skremt, men Vidar bare måtte prøve flua. Han kastet etter våre råd som så fisken, men de ville ikke. Etter et par timers mars innover, fant vi en fin plass for leir og campen ble reist. I dette vannet fikk vi fine fisker, flere rundt 1/2kiloen. Vidar prøvde en fin teknikk ved å dra fluesnøret så fort han kunne og 2 flotte ørretter jagde etter og tok flua. Herlige fighter og herlig mat med potetmos tilsatt vårløk.
Turens største var det Tobben som fikk (bare flaks selvfølgelig). Vi tok en avstikker opp i et større vann hvor det ryktes om stor fisk. Vi fisket jamt og Tobben tok en riktig plugg på rundt 1,5kg. En flott fisk, rødbrun med flotte prikker og spetter.
Vi hadde tenkt å ligge et par døgn her, men fant ut at dersom det blei dårlig vær, var det best med tilgang til hytte. Og været i vestlandsfjellet er ikke av det mest stabile. Vi pakker derfor neste dag og drar videre. Nedstigningen starter. Vi stopper ved et av vannene og henter fin steikefisk før vi går videre mot hytta.
Flott hytte. Alt vi trenger for de siste dagene. Ankomsten ble "feiret" med "en lille". Vi koste oss med fiske og trivelige kvelder på hytta og ladet opp til siste nedstigning. Jens og Tobben, som var her i fjor, mente fisken har tapt seg og blitt slankere og mindre. Kan det ha blitt for mye fisk? Det fiskes jo ikke for mye i disse fjelltrakter.
Nedstigningen er også av det tøffe slaget og knærne føles etterhvert å henge utapå buksa. Å gå sidelengs/baklengs innimellom lindrer noe. Men etter noen timer er det over. Gamlegutta har seiret over naturen. Og denne naturen er herlig og fantastisk og hele turen har vært en opplevelse.
Takk for turen gutter og spesiell takk til Jens/Tobben for god planlegging.
Se alle bildene her
Det ble mange raster oppover lia med hyppige besøk i bekkene for påfyll av drikke. Svetten rant jo i strie strømmer og Tobben pesa som en belg med tørkehåndkle rundt halsen. Og jeg skal love at det var bratt.
Det siste stykket mot toppen måtte vi dra oss opp i tau. Da hadde vi brukt borti 5 timer og kunne se vannet og hytta vi skulle være et par døgn.
Å få av seg sekken var som å lette fra bakken og endelig kunne bonusen inntas. En iskald ØL. Livet er herlig dere.
Vi fikk innstalert oss, slappet av litt og så skulle det fiskes. Og det gikk ikke lenge før fin pannefisk var berget. Stekt ørret hadde vi faktisk gjennom hele turen. Den største i første vannet lå rundt kiloen med herlig rød kjøttfarge. Vi hadde håp om flere, men det blei med den ene. Men vi skulle videre.
Opp mot neste vann hvor vi skulle telte, fulgte vi en elv, og i en stor kulp, så vi flere flotte ørretter, den største opp mot kiloen. Vannet var glassklart og fisken var skremt, men Vidar bare måtte prøve flua. Han kastet etter våre råd som så fisken, men de ville ikke. Etter et par timers mars innover, fant vi en fin plass for leir og campen ble reist. I dette vannet fikk vi fine fisker, flere rundt 1/2kiloen. Vidar prøvde en fin teknikk ved å dra fluesnøret så fort han kunne og 2 flotte ørretter jagde etter og tok flua. Herlige fighter og herlig mat med potetmos tilsatt vårløk.
Turens største var det Tobben som fikk (bare flaks selvfølgelig). Vi tok en avstikker opp i et større vann hvor det ryktes om stor fisk. Vi fisket jamt og Tobben tok en riktig plugg på rundt 1,5kg. En flott fisk, rødbrun med flotte prikker og spetter.
Vi hadde tenkt å ligge et par døgn her, men fant ut at dersom det blei dårlig vær, var det best med tilgang til hytte. Og været i vestlandsfjellet er ikke av det mest stabile. Vi pakker derfor neste dag og drar videre. Nedstigningen starter. Vi stopper ved et av vannene og henter fin steikefisk før vi går videre mot hytta.
Flott hytte. Alt vi trenger for de siste dagene. Ankomsten ble "feiret" med "en lille". Vi koste oss med fiske og trivelige kvelder på hytta og ladet opp til siste nedstigning. Jens og Tobben, som var her i fjor, mente fisken har tapt seg og blitt slankere og mindre. Kan det ha blitt for mye fisk? Det fiskes jo ikke for mye i disse fjelltrakter.
Nedstigningen er også av det tøffe slaget og knærne føles etterhvert å henge utapå buksa. Å gå sidelengs/baklengs innimellom lindrer noe. Men etter noen timer er det over. Gamlegutta har seiret over naturen. Og denne naturen er herlig og fantastisk og hele turen har vært en opplevelse.
Takk for turen gutter og spesiell takk til Jens/Tobben for god planlegging.
Se alle bildene her
