Bilder fra New Zealand

Bildene til Øivind
Bildene til Dag

New Zealand Februar 2007

Tok en tur til New Zealand. Fin tur og fine fisker. Her kommer et resyme:
Endelig var vi igang. Øystein, Dag (fiskekompisser fra Islandsgjengen) og meg selv møttes på Gardermoen for en tur så langt unna gamlelandet som mulig - New Zealand - og Ørretsluggene der. Første etappe (11 t.) gikk til Los Angeles med et døgn der. Fikk med oss Hollywood, Beverly Hils og Sunset Strip. Artig. Neste etappe (12 t.) gikk over Stillehavet til Aukland for deretter flybytte til Christchurst på Sør-øya. Der ventet en bil vi på forhånd hadde leid og vi var igang. Vi hadde gjort en del undersøkelser, snakket med andre som hadde vært der, lest så øyet ble stort og vått om div. elver m.v., og la det være sagt med en gang - det var et meget krevende fiske og slett ikke bare å få disse ørretene i håven. Blindfiske som vi gjør her hjemme ga omtrent ikke resultater. Hemligheten var å spotte fisken for så å kaste oppstrøms. Og det var ikke mange kastene du fikk før du så ørreten som en vettskremt strek oppover. Ofte fikk du ikke et kast engang før du så rompa på fisken rundt første sving i elva. Den så ofte deg før du så den. Så dette ble en øvelse i smyging og kanskje et kast eller tre.
Men en fantastisk tur ble det tross alt. Tenk å gå i shorts og T.shirt i februar og fiske tørrflue etter svære ørretter. Vi bodde stort sett på Bed & Breakfast som var billig og bra og var gjerne 3-4 dager på hvert sted for å bli nogenlunde "kjent" med respektive elver i området. Brukte også telt.For det var som regel flere elver å velge i. Og for noen elver. Glassklart vann med høler og stryk i skjønn forening. Mange steder i lavlandet var det store vanskeligheter med å komme ned til elva pga bush/nesten jungel med mye tornekratt. Prøvde du å komme gjennom dette, ble du garantert skinn og benfri. Tilgang til elva var ofte merket, og vel nede ved/i elva, var det bare å vade oppover med stadig kryssing der dette var mulig for å komme i rett posisjon i forhold til spottet fisk.
Vi hadde guide 1 dag. Skulle gjerne hatt det oftere, men disse var svært opptatte da de var booket inn på forhånd. Ofte av amerikanere som det blir flere og flere av der nede. Men det er mange elver så vi opplevde aldri at det var trangt om plassen. Dagen med guide ble meget vellykket. Jeg fikk en 2-kilos og mistet 3. Dagen etter dro vi opp igjen og jeg fikk da turens største på 3 kg. Jeg så en skygge i vannet oppstrøms som kunne være fisk og jeg la et kast opp mot skyggen. Og herlig var det da skyggen kom opp mot flua i sakte tempo (ørretten er konge-har ingen predatoer), slurpet den i seg og snudde ned igjen. Da kom tilslaget. Gjett om det blei liv. Det var hopp og sprett og tjo og hei i 5-6 minutter før den endelig etter et par forsøk lå i håven. Etter bilder og beundring gikk den tilbake til sitt rette element. Seinere ble det flere 2-kiloser på tørt i andre elver. Bl.a. en som tok etter at jeg sneik meg fram bak et rotvelt og på 3 meter snøre la flua ut i en liten høl. Det er herlig å se ørretten stige på så kort hold å se den hente flua i et rolig slurp.
Vi opplevde også uvær som gjorde elver ufiskbare så da var det bare å vente eller finne andre elver. Og andre elver var det alltid. Kjempehyggelige mennesker som gjerne hjalp deg tilrette når dette var nødvendig. Viktig å spørre farmere om tillatelse til å gå/kjøre over deres mark. Du fikk aldri nei. Et annet sted var elva full av dritt etter uvær og ikke fiskbar - trodde vi. En lokal sportsfisker vi fikk kontakt med tok oss med til elva og kjørte flere mil innover dalen da han visste at det var noen sideelver som dro skitten ut i elva. Ganske riktig. ovenfor disse sideelvene var elva glassklar og flere flotte fisker gikk i håven.
Vel - dette var kortversjonen. Reiser gjerne ned igjen og kan anbefale en tur for andre også. Men ikke tro at det bare er å hente svære fisker. Krevende saker, men du verden så morro.
Hjemturen gikk via Hong Kong (11 t) hvor vi stoppet et døgn og hadde en runde i byen. Deretter til London (14 t) , og derfra hjem.

Øivind